I desember 2023 var jeg noen dager i Athen i Hellas. Det ble noen fine dager med turer rundt til noen av byens kjente arkeologiske minner. Det ble litt tid til overs for blyant og skisseblokk også.
Zeustemplet
I Athen sentrum, nedenfor Akropolis, ligger ruiner av Zeustemplet ⇗ (templet for den Olympiske Zeus). Her står noen vanvittige høye søyler som må ha vært en del av et imponerende bygg en gang i tiden. Byggingen av dette enorme templet tok sju hundre år å fullføre. Herskeren Peisistratos startet prosjektet i det sjette århundret f.Kr., men det ble ikke fullført før år 131 e.Kr., av keiser Hadrian. Bare noen få av de 104 opprinnelige korintiske søylene står fortsatt, men de gir likevel et massivt uttrykk når du myser opp til toppen av dem. Hvordan greide de å stable så tunge steiner så høyt? Templet var i den hellenistisk-romerske periode det største i Hellas.
Ancient Agora museet
Det arkeologiske museet for den athenske agora ⇗ ligger i den hellenistiske Stoa of Atallos. Stoa ble gjenoppbygd på 1950-tallet fra grunnen av med det formål å lagre gjenstandene som ble avdekket i Agora-utgravningene, og for å huse museet der de viktigste gjenstandene stilles ut.
Tegningen min nedenfor er av en Afrodite-statue, (kjærlighetens og fruktbarhetens gudinne). Her uten hode og armer.
På en høyde i nærheten står også Hefaistos-tempelet (ca. 460 – 415 f.Kr.), et av de best bevarte av sin type i Hellas. Bygget for å hedre Hephaistos, beskytteren for metallarbeidere og Athena Ergane, skytshelgen for pottemakere og håndverk.
Akropolis
Akropolis ⇗ er en antikk borg i Athen. Den ligger på et lite fjell med bratte klipper på tre sider. Toppen kan nås til fots kun fra vest, hvor det er forbundet med den lave bakkekammen. På toppen står og ligger det ruiner etter flere antikke bygninger av stor arkitektonisk og historisk betydning.
Erekhtheion
På Akropolis ligger blant annet Erekhtheion ⇗, et klassisk gresk tempel. Bygget ble oppført 420–407 f.Kr. Det er viet Athene, Athens hovedgudinne, og erstatter et gammelt tempel på en terrasse like ved som ble ødelagt av perserinvasjonen i år 480 f.Kr. Sydsiden av templet har et lite utbygg der taket er holdt oppe av seks bærende kvinneskikkelser (karyatider) i stedet for søyler.
Parthenon
Parthenon ⇗ er et tidligere gresk tempel på akropolis i Athen, og var viet til Pallas Athene, byens skytsgudinne. Byggingen begynte i 447 f.Kr. da det athenske rike var på høyden av sin makt. Det ble fullført i 438 f.Kr. Parthenon erstattet et eldre tempel, som historikerne refererer til som «Før-Parthenon» eller «Eldre-Parthenon», som ble ødelagt av perserne under invasjonen i 480 f.Kr.
Parthenon var sannsynligvis intakt på 300-tallet e.Kr. Det har hatt forskjellige bruksområder opp gjennom årene, med diverse endringer i bygningsmassen. Bygningen var stort sett intakt på 1600-tallet, men i 1687 ble Athen angrepet av venetianere, og Parthenon ble rammet hardt. Osmanene befestet Akropolis, og brukte Parthenon som kruttmagasin. Parthenon ble bombardert av svensk-tysk artilleri, under ledelse av feltmarskalken Otto Wilhelm von Königsmarck, og deler av bygningen eksploderte.
I begynnelsen av 1975 startet greske myndigheter rekonstruksjonen av Parthenon og de andre strukturene på Akropolis. Det jobber de med fortsatt. Parthenon kommer ikke til å bli tilbakestilt til samme tilstand som den var i før eksplosjonen i 1687, men skadene vil bli reparert så godt som mulig. Ny hvit marmor fra det originale steinbruddet blir brukt til å fylle hull og til å reparere strukturelt viktige elementer. Bortimot alle store marmordeler blir plassert på sin opprinnelige plass i strukturen, og støttet av moderne bygningsmaterialer der det er nødvendig.
