| Å fortelle at man har feriert på Gran Canaria gir kanskje ikke så mye kred blant verdensvante fintfolk og i kultiverte omgangskretser. Så derfor kan jeg med stolthet melde at det var nettopp der jeg var nå i desember. Men når det er sagt, så har disse kanariøyene faktisk både flott natur og sjarmerende bebyggelse, hvis man bare oppsøker de rette stedene. Og jeg valgte Puerto de Mogan – en av de vakreste landsbyene på Gran Canaria.
Mac’en min og det digitale tegnebrettet lot jeg bli hjemme, men jeg gravde frem et par blyanter og en liten skisseblokk fra et bortgjemt skap. Jammen lenge siden jeg har tegnet på gamlemåten nå. Og resultatet ser du nedenfor. |
||
 |
Puerto de Mogan er full av små sjarmerende bygninger og gater med overhengende blomster i alle retninger. Koselige butikker og restauranter er det også mange av. |
|
| Frem til midten av 80-tallet var byen en liten fiskerlandsby. Nå så jeg bare masse luksus-seilbåter i havna. Fiskebåtene hadde nok måttet vike plassen… | ||
| Om kvelden sitter de lokale gubbene på et gatehjørne og spiller høylytt kort. | ||
| Puerto de Mogan kalles ofte for Lille Venezia på Gran Canaria. Både på grunn av de trange gatene, og for bruene over kanalene som renner ned mot havna. | ||
| For øvrig hadde jeg også tid til å oppleve andre deler av øya. Jeg trasket både over fjelltopper og gjennom julemat-spy. Og jeg gjorde meg noen betraktninger både hint og her. For eksempel: Trodde du at samene i Norge tøffer rundt på snøskutere og gjeter rein om vinteren? Eller at de ligger i telt i -30 kuldegrader og syr på samekofta si? Dette kan jeg herved avkrefte. De er på Gran Canaria! | ||
