Home Blog Page 2

Dekorering av peisovn

Jeg syntes peisovnen min var litt kjedelig, så en dag fant jeg på at jeg ville dekorere litt på den. Med litt hvitmaling og et par pensler, kostet jeg opp et bilde av en hjort. Se tegnevideo nedenfor.

Infografikk om stormflo

0

Kartverket.no lanserte i november 2018 et nytt digitalt verktøy for å se havnivåendringer langs kysten vår. Havnivåstigingen langs norskekysten kan føre til at stormflod og bølger strekker seg lenger inn på land enn det som er tilfelle i dag. Og man kan med dette verktøyet se hvor langt inn vannet vil gå i fremtiden. Det var i den forbindelse vi også ønsket å beskrive hva «stormflo» var.

Jeg laget en Infografikk i Adobe Animate som forsøker å beskrive dette. Grafikken er en interaktiv animasjon som viser havnivå som endrer seg opp mot en tenkt brygge et sted i Norge.

Skjermdump av stormflo-animasjonen som vises på Kartverket.no
Skjermdump av stormflo-animasjonen som vises på Kartverket.no

Infografikken om stormflo kan du se nederst på denne informasjonssiden om stormflo hos Kartverket.no.

Selve verktøyet for å se havnivåendringer på aktuelle steder langs kysten kan du se på kartverkets side «Se havnivå i kart»

Skjermdump av tjenesten "Se havnivå i kart" fra Kartverket
Skjermdump av tjenesten «Se havnivå i kart» fra Kartverket

Andre medier omtaler også det nye verktøyet fra Kartverket. Hos NRK kan man lese denne saken

Fridtjof Nansen på ski over Norefjell

Fridtjof Nansen (10. oktober  1861 – 13. mai 1930) var en norsk polfarer, oppdager, diplomat og vitenskapsmann. Han var også en dyktig tegner og grafiker. Oppveksten tilbrakte gutten ofte i Nordmarka. Her var det store skoger å jakte i, og innsjøer til å fiske i. Tiden i villmarka fikk nok betydning for hans interesse og virke innen natur og vitenskap. Nansen brukte også tid på Norefjell, og allerede som 17-åring, var han på rypejakt i området.

6 år senere, i 1884, gikk Nansen alene over fjellene mellom Bergen og Kristiania (Oslo), for å delta i et premieskirenn i Husebybakken (niendeplass). Han tok først toget til Voss, videre til fots eller på ski til Gudvangen, med dampbåt til Lærdal, til fots gjennom Lærdal og over Hemsedalsfjellet, videre ned Hemsedal og Hallingdal til Krøderen. Nansen brukte fem dager fra Voss til Krøderen der han kunne ta tog det siste stykket til Kristiania. Tilbaketuren gikk samme vei med unntak av at han gikk fra Hol over Geitryggen og Hallingskeid til Voss.
Beretningen «Paa ski over Fjeldet» ble trykket i Aftenposten som føljetong.

Eva Sars vokste opp i et kulturelt hjem i Kristiana, og ble etterhvert en kjent mezzosopran. Hun var også en god skiløper, og ble viktig for kvinners gjennombrudd i vintersporten. Eva og Fridtjof fikk fem barn sammen. Blant dem var kunstmaler Irmelin Revold og arkitekt Odd Nansen. 9. desember 1907 døde Eva av lungebetennelse, bare 49 år gammel.
Eva Sars Nansen. Kulltegning: W. Bøe

Sommeren 1889 giftet Nansen seg med sangerinnen Eva Sars, som han hadde møtt på en skitur i Nordmarka året før. I 1890 flyttet de inn i en nybygd dragestilsvilla, Godthaab, ved Svartebukta på Lysaker.

Eva Sars bakgrunn: Eva vokste opp i et kulturelt hjem i Kristiana, og ble etterhvert en kjent mezzosopran. Hun var også en god skiløper, og ble viktig for kvinners gjennombrudd i vintersporten. Eva og Fridtjof fikk fem barn sammen. Blant dem var kunstmaler Irmelin Revold og arkitekt Odd Nansen.
9. desember 1907 døde Eva av lungebetennelse, bare 49 år gammel.

«saa blev vi enige om at gaa op paa Norefjeld; paa toppen naturligvis»

Nyttårskvelden 1890 tilbragte Nansen sammen med sin Eva. Ekteparet Nansen hadde satt seg som mål å nå Norefjells topp, Høgevarde (1.459 m.o.h.), denne siste dagen i året.

Nå i senere tid, er det mange som tar en påsketur inn til Høgevarde. Fra Krødsherad-siden tar man gjerne bil opp til fjellet, og en skiheis videre oppover, til f.eks Ravnås. Så går man på nypreparerte løyper inn til Høgevardehytta, der man får servert vaffel og kakao. Så tar man turen tilbake, og er godt fornøyd etter dagsturen på ca 2-3 mil.

I 1890 var forholdene annerledes. Nansen og kona startet ved 10-tiden om morgenen fra Olberg i Noresund. De hadde datidens skiutstyr og tunge klær, og tok seg oppover i løssnøen. Ved 5-tiden på ettermiddagen nådde de fram til toppen. Dette var 3 år før første turisthytte var bygget på Høgevarde, så de tilbrakte nyttårsaften sittende i snøhaugen. Der oppe inntok de sitt første måltid på 7 timer: en stusselig blanding av mysost og pemmikan. I mørket og kulda fant de snart ut at de måtte komme seg ned igjen. De satte kurs mot Eggedal. Tidvis måtte de ta av seg skiene og skli nedover på rumpa. I mørket mistet de oversikten over hvor de var og måtte stadig finne seg nye omveier. Ved midnatt nådde de endelig klokkergården i Eggedal. Der fikk de hvile seg i tre dager.
Hele beretningen kan leses i: «fram» Ekspeditionen: Nansen I Den Frosne Verden (1897)
Se også avskrift av boka nedenfor.

Noresund med Norefjell
Foto av Noresund og Norefjell, tatt i mars 2013.
Ved fjorden skimtes Olberg og Olberg kirke. Her startet Nansen og kona skituren i 1890, men i litt mer ruskevær enn på dette bildet. De to høyeste toppene på fjellet som vises her er; Ravnås i midten, og Augunshaug til venstre. Høgevarde ligger lenger inn på fjellet, ca en mil i gangavstand fra Ravnås. Bildet er tatt nordover. Foto: W. Bøe

 

Høgevarde på Norefjell, mars 2018
Høgevarde på Norefjell, mars 2018. Toppen er til venstre i bildet. Høgevardehyttene skimtes i bakgrunnen. Bildet er tatt sørover. Foto: W. Bøe

Norefjell-kart fra 1856.
Norefjell-kart fra 1856. Trykk på bildet for å lese om kartet, og hvor du kan kjøpe det

Historisk kart over Norefjell

Om Nansen brukte kart på sin tur over Norefjell er vel usikkert. Men jeg har laget en plakat, med gammelt kart fra 1856, og har tegnet inn mine egne «kartusjer» som pynt. Blant annet er det utdrag fra Nansens Norefjelltur nede i venstre hjørne.

 

 

Hele Norefjell-historien til Nansen kan du lese i bildet nedenfor.
Utdraget som er med i kartet ovenfor, er forkortet. Men nedenfor kan du lese hele historien til Nansen. Klikk på bildet hvis du vil forstørre det i eget vindu:

Fridtjof Nansen på ski over Norefjell
Fortellingen om Fridtjof og Eva Nansen på ski over Norefjell

Gammelt kart fra Norefjell

Jeg har leita etter et fint kart fra Norefjell til å ha på veggen, og da helst av litt gammel årgang. Gamle kart er ofte veldig dekorative med kartursjer og tegninger. Flere av statsarkivene har samlinger av gamle kart, blant annet Kartverket og
Nasjonalbiblioteket, og jeg har bladd litt i Kartverkets arkiver.

Et lite utsnitt fra kartet. Kilde: Kartverket
Et lite utsnitt fra kartet, Kilde: Kartverket

Imidlertid fant jeg ikke noe passende kart over akkurat Norefjell. Men jeg fant et annet større håndtegnet kart fra 1856, signert karttegneren «Gedde», der Norefjell også var med. Så da ble det til at jeg kopierte ut en del av dette kartet, og lagde meg et Norefjellkart selv. Og så har jeg tegnet «kartusjer» og annet pynt til å dekorere det med. Hvis man er interessert i bortglemte plasser, og gamle stedsnavn fra Norefjell og omegn, så kan kanskje dette trykket være interessant.

Tegningene (kartusjene) har jeg tegnet med gammeldags pennesplitt og tusj. Tegningene er gjort med inspirasjon fra forskjellig grunnlag. Tegningen i toppen er inspirert av kartusjene som ble laget i barokken på 1600-1700 -tallet. Kunst, arkitektur og interiør på den tiden var gjerne dramatisk og detaljert. Jeg har tegnet inn noen snirklede utskjæringer, med en Ravn i midten, for å få inn litt «eventyr-preg.» Ravnefugler har vært viktig mange religioner og kulturer gjennom tiden, ikke minst i norrøn tid. Over Norefjell har nok ravnene svevet i tusenvis av år.

Tegning av kartusj, med pennesplitt og tusj. Foto: W.Bøe
Tegning av kartusj, med pennesplitt og tusj. Foto: W.Bøe

Hulder og bjørn. Tegning: W. Bøe
Hulder og bjørn. Tegning: W. Bøe

Eventyr-stilen i toppen har jeg videreført med å tegne inn et litt «mystisk» par med en bjørn og ei hulder. Det var nok mye bjørn i dette området før i tiden. Hvis man blar i gamle bygdebøker, kan man lese om jegere som jaktet bjørn under Norefjell. Men bjørn er det lite igjen av på Norefjell i disse dager. En og annen streifbjørn kan kanskje forekomme, men hvis man vil se bjørner i dag, så må man til bjørneparken i Flå. Hulder derimot, er det fortsatt mulig å treffe på, innpå setrene…

Nede i høyre hjørne av kartet har jeg laget en tegning med et par gamle ski. Tegningen er inspirert av gamle ski som er utstilt på Skimuseet i Holmenkollen. Disse grønne dekorerte «Nilsplass-skiene» er fra Krødsherad, og ble brukt på slutten av 1800-tallet.

Ski fra Norefjell, ca 1890
Ski fra Norefjell, ca 1890. Tegning: W.Bøe

Gamle ski fra Krødsherad, utstilt på Skimuseet i Holmenkollen
Gamle ski fra Krødsherad, 1889 (grønne i midten), utstilt på Skimuseet i Holmenkollen. Foto: W.Bøe

Kartusj med Fridtjof Nansen og frue, med tekst fra deres skitur over Norefjell i 1890
Kartusj med Fridtjof Nansen og frue, med tekst fra deres skitur over Norefjell i 1890

Nede i venstre hjørne har jeg laget en litt større avsnitt, med tegning av Fridtjof Nansen og hans kone Eva, og deres historie fra en nyttårsaften i 1890, da de gikk over Norefjell. Historien er ganske dramatisk, og jeg har skrevet mer om det i en egen bloggpost.

Kartet er i størrelsen 50 x 70 cm, og er trykket på ubestrøket, tykt papir. Alle 300 trykkene signeres og nummereres etterhvert som de bestilles i nettbutikken.

(utsolgt)

Norefjell-kart fra 1856.
Norefjell-kart fra 1856. Trykk på bildet for å kjøpe det i nettbutikken

Nedenfor er flere videoer som viser tegneprosessen på flere av elementene i karet:

Plakat fra Norefjell OL 1952, med Stein Eriksen

Stein Eriksen.
Storslalåmkonkurransen for menn under Vinter-OL 1952 ble avholdt på Norefjell i Krødsherad fredag 15. februar 1952 kl 13.00, med 83 utøvere fra 26 nasjoner. Det var første gang øvelsen ble avholdt under OL-programmet. Stein Eriksen fra Norge vant her gull, og var den første alpinisten utenfra Alpene som vant OL-gull i alpint for herrer. Han fikk også 6. plass i utfor på Norefjell dagen etter.
19. februar fikk Eriksen sølvmedalje i slalåm, som ble avholdt i skibakken Rødkleiva i Oslo.

I 1954 ble han den første alpinisten som tok tre gull i ett og samme VM da han vant slalåm, storslalåm og kombinasjonen i Åre. Etter mesterskapet flyttet han til USA. Der jobbet han blant annet som skidirektør for skianlegget Deer Valley i Utah. Eriksen anses som en av grunnleggerne bak moderne alpint, og nordmannen ble kjendis i USA.

Plakaten har jeg tegnet for hånd med sort filtpenn på papir, og så scannet den inn og fargelagt den i programmet Adobe Photoshop. Se fremgangsmåten i videoen nedenfor:

Her er en annen film om Stein Eriksen:

Stein Eriksen, Norefjell-OL 1952
Stein Eriksen, Norefjell-OL 1952

Det var ikke så lett å finne bilder fra storslalåmrennet på Norefjell fra konkurransedagen som jeg kunne bruke som referanse til en tegning. Men noen filmklipp og bilder fant jeg da. Dessverre var de fleste i sort-hvitt, så fargen til Eriksens skidrakt har jeg gjettet meg litt til. Et annet element på plakaten som noen kanskje kjenner igjen, er tegningen av skistavene og flaggene – som er inspirert av den offisielle vinter-OL plakaten fra 1952, laget av Knut Yran.
Tegningen er trykket opp som plakat, som kan kjøpes her.

Maleri fra Damstredet i Oslo

Dette maleriet viser toppen av Damstredet, og er tatt fra den åpne plassen ved Akersveien i Oslo. Selve Damstredet-gaten er en smal og krokete gate, nedenfor St. Hanshaugen, og går nedover mellom bygningene som vises i bakgrunnen på bildet. Bygningene langs Damstredet er alle lave trehus, og stammer fra perioden 1810 til 1860.

Gaten het til rundt 1830 «Bjergfjerdingens gade» etter strøket Bergfjerdingen. Sitt nåværende navn fikk gaten etter «Billedhuggerdammen,» en dam som lå på den åpne plassen i krysset ved Akersveien tidligere frem til 1852. Dammen er blitt gjenskapt i senere tid, slik det vises på bildet.

Her kan du se timelapse-video av meg som maler bildet med akryl på lerret:

 

Maleriet er trykket opp som poster, som kan kjøpes her.

Maleri fra Damstredet i Oslo
Maleri fra Damstredet i Oslo

maleri Damstredet

 

Jeg har laget bilde fra Damstredet før også, men da fra nedsiden av gaten.
Det kan du lese om her

 

Nedenfor kan du se en video fra Damstredet, og nabogaten Telthusbakken:

Tegning av Apachehøvdingen Geronimo

Geronimo var en anerkjent leder, medisinmann og kriger (1829 – 1909).
Han hadde angivelig evnen til å se inn i fremtiden og forutse hendelser som skulle komme. Det blir i tillegg påstått at han, av sin «Kraft», var blitt lovet at han aldri skulle bli drept av noe våpen i krig. Han kalte seg aldri for «høvding», men ble likevel ansett som en fremragende leder.

Geronimo poster quote
Geronimo poster quote

Apachene ble på midten av 1800-tallet tvunget til å bo i reservater av hvite soldater som etterhvert tok kontroll over vesten. Geronimo rømte flere ganger fra reservatene han ble satt i, og ble berømt for sine tokter. Geronimo og hans apacher blir ansett som de siste «ville indianere» i amerikansk historie. Les mer på wikipedia. Jeg kan også anbefale boka «Du finner meg i fjellene«, av Forrest Carter. Boka bygger på autentiske beretninger om Geronimos liv og kamp mot blåjakker.

Tegningen jeg har laget, er gjort med fargeblyant og lavering med sort akvarell. Se timelapse-video nedenfor.

Geronimo gikk nok neppe rundt med fjærpryden som jeg har tegnet ham med. Men på sine eldre dager stilte han opp til fotografering i forskjellige settinger, også med fjær, antagelig for å brødfø sine nærmeste – frem til han døde i Fort Sill i 1909. Jeg synes fjærpryden er dekorativ til bruk i en tegning, selv om hovedpersonen ikke ser særlig blid ut…

Tegningen er trykket opp som poster, som kan kjøpes her.
Hvis du er interessert i å kjøpe originaltegningen, så send meg en mail

Geronimo poster plakat
Geronimo poster plakat

 

 

Tegning av en dame og en hund

Tegningen er laget med en «pensel»-tusjpenn. Laveringen er lagt på med sort akvarellfarge.
Se hvordan i videoen nedenfor.

Jeg har trykket opp noen plakater med tegningen. Besøk nettbutikken hvis du vil ha en på veggen.

Tusj-tegning av dame med hund
Tusj-tegning av dame med hund

Plakat fra Norefjellstua på Norefjell

0

Denne illustrasjonen er laget med inspirasjon fra gamle ski-plakater på 50-60 tallet. Jeg har brukt bilder og postkort fra 60-tallet fra Norefjell som referanse, og laget tegningen på Mac i Adobe Photoshop.
Norefjellstua er et kjent sted på Norefjell, og har vært flittig brukt av skiturister i mange år. Stedet ble tidligere eid av Foreningen til ski-idrettens fremme. I de seneste år har det vært storstilt utbygging på stedet.

Tegningen viser bebyggelsen slik det var rundt 1960. I bakgrunnen vises Noresund med Krøderfjorden, og bygda Krødsherad.

Plakaten kan kjøpes i nettbutikken

Skiplakat fra Norefjellstua
Skiplakat fra Norefjellstua

Tegning av Batman mini

En liten karikatur av «Batman» i mini-format.

Batman mini karikaturtegning
Batman mini karikaturtegning

For en stund siden laget jeg denne skissen av en liten Batman-tøffing.

Tegningen er laget med fargeblyant og sort vannfarge, på glatt papir.

trans_stre

Selve tegneprosessen kan du se i videoen nedenfor

trans_stre

Jeg trykker opp plakater av tegningen, til den som måtte ønske å ha en kopi.
Det kan du bestille her

Klikk på bildet for å se nærmere på plakaten